Fra E-commerce til F-commerce?

Fra 15. mars i år var de nye fanpagene et faktum og en av de største endringene er at facebook satser på iframe - løsninger der de før hadde fbml.
Dette betyr at vi kommer til å se en del endringer i hvordan bedrifter markedsfører seg via facebook. Det blir lettere å integrere inn løsninger som nettbutikk, kampanjesider eller rett og slett speile inn hele nettsiden. Til nå har feks nettbutikkene bare vært storefronts, nå trenger man ikke lenger gå ut av siden for å velge farge, størrelse og betale på siden din.
Alle klikk kan føre deg videre inn på facebooksiden, istedenfor at du blir da blir redirectet mot nettsiden. Fanene er blitt erstattet med tabs i venstremenyen, og det er nå mulig å legge inn så mange tabs man bare vil.
Dette gjør rommet for kreative løsninger større og behovet for å klikke inn på  bedriftenes hjemmesider. Altså: Facebook blir en viktigere å viktigere arena å være på som bedrift. Det er enda ikke mange som har tatt spranget over i de nye løsningene, som det så ofte er så sitter de fleste og avventer andres trekk for å se hvordan det vil fungere.
Har likevel klart å rote frem noen forsøkskaniner som er spennende eksempler på hva man nå kan gjøre i iframe - sider:

Laban Seigmenn - et norsk og ganske fint eksempel. Legg merke til at alle klikkbare løsninger er integrert inn i siden:

Warner brothers har integrert inn hele "the dark night". Batmanfilmen ble en av fjorårets første blockbustere og man kan nå se den på facebooksiden deres for 30 facebook credits - (som også er et interessant aspekt - vil det bli en velbrukt valuta?)

"shopping gets social" 
Fortsatt mener jeg ASOS rangerer høyest i integrert nettbutikk i facebookløsning. Det er mange "share" og like funksjonaliteter som gjør shoppingen enda mer delbar og sosial. Dessuten er den oversiktlig, ren og funksjonell. Disse har satt eksempel for hvor lista skal ligge. Jeg gleder meg til feks h&m følger etter, for den løsningen de har nå er svært lite funksjonell og man blir ofte redirectet til områder der man ikke har tillatelse.

Av andre har vi Alvenda som fikk mye skryt for løsningen sin da de lanserte blomsterbutikken 1-800-FLOWERS der du kunne kjøpe blomstene på pagen. De fulgte så opp med Delta airlines der man kan kjøpe flybilletter, Land´s end med klesshop og Hallmark med kort, samt mye mer. Dessverre fungerer disse kun i USA.

Løsningen Payvment følger tett etter med en enkel netbutikk for facebooksidene og her fungerer butikkene også i Europa etter hva jeg kan se. Denne løsningen er lett å bruke og ikke minst lett og opprette så denne kan jeg tenke meg blir populær for "small businesses"- som jo nå er blitt skikkelig "big business".
Noen eksempler fra showboken til Payvment er Gibson, Adult Swim og Chrome bags.

Det blir spennende å se hvordan bedriftene tar dette til seg i fremtiden og om vi nå må slutte å snakke e-commerce og begynne å snakke f - commerce.
Kom gjerne med flere gode eksempler om dere kommer over noen. Både til facebookshops og andre iframeløsninger på fb.

Trenger ikke facebook tilbud for å gi tilbud på facebook.

...men det skader nok ikke...

Er det en ting folk på quora er enige om kommer til å være en av de store trendene i sosiale medier i 2011, så er det "location based advertising".
Facebook deals lot vente på seg før den dukket opp i Norge, og ryktene skulle ha det til at de mente landet var for lite, og hadde for få store kjeder til at de kom til å ta seg bryderiet. Men jaggu, for noen dager siden dukket det opp en knapp der man kunne like og slik "abonnere" på facebook tilbud likevel.
Vi må fortsatt vente litt før vi kan sjekke oss inn på Hennes og Maurits og få 20% av sommertøyet vårt (som er et av eksemplene fra USA), men det er nok rundt hjørnet.

I følge facebook finnes det fire typer tilbud:

1. Individuelle tilbud: Du kan gi slike tilbud til både nye og eksisterende kunder. Du kan opprette individuelle tilbud når du vil lansere et nytt produkt, kvitte deg med ting på lager, lage en kampanje eller bare få flere mennesker inn i butikken din.
2.Vennetilbud: Vennetilbud lar deg gi rabatter til grupper på opptil 8 personer når de sjekker inn sammen. Vennetilbud er en fantastisk måte å skaffe bedriften enda mer oppmerksomhet på, fordi flere hendelser blir generert når flere personer sjekker inn.
3. Lojalitetstilbud: Hvis du vil fokusere på å belønne de mest lojale kundene dine, oppretter du et lojalitetstilbud. Kundene kan gjøre krav på slike tilbud først etter at de har sjekket inn et visst antall ganger. Antallet ganger en person må sjekke inn kan variere, avhengig av bedriften din. Vær oppmerksom på at du må opprette et tilbud som kan gjøres løses inn etter minst to, men ikke mer enn 20, innsjekkinger.
4. Veldedighetstilbud: Du kan opprette et veldedighetstilbud for å donere penger til et veldedig formål du selv velger. Dette er en fantastisk måte å la bedriften din gi noe tilbake til samfunnet på, samtidig som dere får et mer menneskelig preg.Dette kom til min oppmerksomhet lørdag formiddag.

Test 18.03.11
Fredag hadde jeg en liten, forhåndsomtalt plan der jeg fikk gjort god markedsføring for Westerdals der jeg jobber som kommunikasjonsrådgiver, og dessuten fikk testet litt facebook deals, uten å ha facebook deals.

Tilbudet var altså at om du logget deg inn på skolen forrige fredag fikk du gratis kaffe. Da fredagen kom var komunikasjonsrådgiver i god humør og løp på butikken og kjøpte boller til innloggerne også.
Det hele ble en ganske koselig, og for meg, interessant, fredagsaktivitet:

I løpet av dagen var det 22 som logget seg inn på facebook places og dermed fikk det opp på respektive vegger og venners neewsfeeder. I tillegg var det fem  eller seks stykker som logget seg inn med gowalla.

Tør jeg tippe, var det kanskje 100 elever som var på skolen den fredagen. En fjerdel logget seg inn. Jeg var ganske fornøyd med det. Bollene gikk fort unna i hvert fall!

Det blir spennende å teste dette videre og følge hva som skjer når tilbudene begynner å brake løs. 

Slik kommer de til å funke: 

- Nettet er liksom både plassen der alle både tar hensyn og gir faen, på samma tid...

De fleste bedrifter skriver nå inn sosiale medier i sine informasjons- og kommunikasjonstrategier. Med rette. På større e-forvaltningsfora er sosiale medier et brennhett tema. Allerede er endel kommuner på facebook og svarer på innbyggernes spørsmål og frustrasjoner. Men hva om du ikke kan se dette?
Eller: Hvor god tilgjengelighet er det for de synshemmede i de sosiale mediene?

For en tid tilbake jobbet jeg for NLB´s skriveleir for blinde og svaksynte. En utrolig morsom, fin og lærerik erfaring. På leirene fikk jeg et lite innblikk i hvordan mine jevnaldrende synshemmede forholder seg til data, programmer, nettsider, sosiale medier og IKT forøvrig. Siden den gang (snart to år siden) har mye skjedd i dette landskapet, og i samme periode har jeg lagt til flere av mine blinde og svaksynte bekjentskaper både på facebook, twitter og linkedIn.

e-forvaltning og viktig informasjon 

I "Et notat om funksjonshemmede og bruk av sosiale medier" (04.01.2011), gitt ut av Media LT, er det en større (og nokså kvalitativ) spørreundersøkelse der 101 funksjonshemmede deltok. 30 av de var blinde og 39 var svaksynte. Synshemmede utgjorde altså den største gruppen. I notatet er en av konklusjonene at disse har den samme motivasjonen for å være på sosiale medier som alle andre. "Blind mann: Facebook er bra for å finne gamle og nye venner, holde kontakt med folk, utveksle informasjon og opprettholde et sosialt nettverk."
I dokumentene e-Norge 2009 og e-kommune 2012 står det at kommunene og fylkeskommunene skal være "de fremste i verden på elektronisk innbyggerdialog, digitale tjenester og e-forvaltning".

 Det betyr at enda mer av dialogen som skal gå mellom folk og offentlige tjenester (og helt sikkert private) gjøres via nett og sosiale mediekanaler. Igjen betyr jo dette at du kan miste viktig informasjon om du ikke kan bruke disse kanalene. I Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven kreves det at alle nye IKT-løsninger som tilbys offentligheten skal være universelt utformet fra 1. juli 2011. Nettstedene får krav om å bli ryddet opp i. Men hva om man benytter seg av tjenester som ikke er norske og derfor ikke ligger under denne loven? Kan kommunene med rette bruke facebook som plattform for dialog?



- Nettet er liksom både plassen der alle både tar hensyn og gir faen, på samma tid...

Dette sitatet som også utgjør overskriften kommer fra en blind venn. Jeg spurte ham om hvordan han brukte sosiale medier og nettet generelt. Han mente at "det virkar generelt som om norske webutviklarar har ei OK holdning til tilgjengelighet på nett", men at feks. facebook er vanskelig. "For min del, er facebook såpass omfattande og vanskelig å navigere på, at eg premanent har tatt i bruk mobilutgaven til facebook, m.facebook.com, med dei muligheter/begrensningar den har å by på". Dette ser man ingen forskjell på som seende. For meg ser det ut som han kan bruke de sosiale mediene på samme måte som de fleste av mine funksjonsfriske venner. Dette gjør det igjen litt skummelt, for dette gjør at jeg, eller du, som kommunikasjonsrådgiver kan overse problematikken og legge inn "dialog med kunde på facebook" som et punkt i våre sosiale mediestrategier  med god samvittighet.

Min blinde venn adresserer også et annet problem, noe man skal tenke litt på i disse iframe-tider, og det er flash: "Mitt største problem, er flash. Ofte så får eg ikkje starta videosnuttar og slikt inne på sider, fordi det er flashvideoar der. Eit anna problem kan vere pdf-dokumenter, dersom tekst berre er scanna inn, slik at den framstår som bilder. Det får eg jo ikkje lest".
Av flere problemer, står det i det tidligere nevnte "Et notat om funksjonshemmede og bruk av sosiale medier" (04.01.2011), gitt ut av Media LT at forandring kan være problematisk.
" Blind dame: Synes det er vanskelig å få overskriften, for strukturen endrer seg stadig vekk. Når man har lært seg å navigere på siden, er det plutselig en annen struktur neste gang." Problemer med strukturer ser man også med forskjellige sosiale medier og at det ikke finnes flere standardløsninger.

Mitt bekjentskap forteller også om et annet problem som flere i spørreundersøkelsen til Media LT også viser til: CAPTCHA (Completely Automated Public Turing test to tell Computers and Humans Apart evt: "feltet der de ber deg skrive ned ord du ser i et forvrengt bilde): "I starten på Facebook-tida, var det innlagt captcha, altså koder du skal taste inn fra eit bilde, for å utføre enkle ting som å legge til nye venner osv.osv... Dette sendte eg dei ein mail og spurte om dei kunne fjerne på meg, fordi eg var blind, og det gjorde dei, utan vidare... Men generelt, nei... Dei HADDE jo strengt tatt hatt økonomi til å forbedra det, for å seie det mildt..."

Et bedre liv med sosiale medier? 
Min ovennevnte venn trenger på ingen måte sosiale medier for å ha et rikt sosialt liv. Han sier forøvrig dette om sosiale medier og det å være blind generelt, som jeg synes er litt fint: "Tja... Om vi skal kalle det nettsamfunn istadenfor sosiale medier, så er det vel som i samfunnet forøvrig. Ikkje alt er godt nok tilrettelagt, og eg kan ikkje nyttiggjere meg av alle funksjonar".
For en del andre kan funskjonshemmingen ha en isolerende konsekvens og sosiale mediene kan holde seg oppdatert, bidra til at de får et rikere sosialt liv og finne noen de kan snakke med om problemer de møter på .
"Via internett er det mange mennesker som ellers ville vært isolerte en enorm ressurs for hverandre". - Fra "Et notat om funksjonshemmede og bruk av sosiale medier" (04.01.2011).


Ansvarlig for en kommunikasjonstrategi?
Jeg skal være den første til å innrømme at dette er et felt som ikke heller lå langt fremme i min bevissthet som kommunikasjonsrådgiver, til tross for min bakgrunn. Kanskje er det, som nevnt, fordi mine blinde og svaksynte venner ser ut til å klare seg på linje med resten av vennene mine i den nye mediehverdagen, men det er ingen unnskyldning. Det er viktig for meg og bedriftene jeg skal jobbe med at de ikke vil utelate noen fra å delta. Det er streng tatt ikke så mye som skal til.
"Tilgjengelighet på følgende tjenester: Facebook, Skype, YouTube, Flickr, Twitter og MySpace. Det oppsummeres med at:

- Skype er forholdsvis tilgjengelig.
- Facebook samarbeidet med America Foundation for the Blind i 2008. Dette resulterte blant annet i en audio captcha (brukes ved registrering av ny konto). Facebook ble vurdert som nokså tilgjengelig. Hvor verdifull denne vurderingen er pr. i dag vites ikke siden brukergensesnitt og funksjonalitet nå er annerledes.
- YouTube tilbyr verktøy for teksting av video (CaptionTube). Synstolking mangler bortsett fra BBC som legger ut programmer med synstolking (BBC iPlayer kun til brukere i Storbritannia) vurderes som nokså tilgjengelig
- Flickr har et eget tilgjengelighetslab. Vurderes som litt tilgjengelig.
-Twitter er tekstbasert men det finnes flere tilgjengelighetsproblemer (f.eks. er ikke alle lenker tilgjengelige vha. tastatur).
- MySpace, har kun en vanlig captcha. Sidene lages av brukere (følger ikke wai-standarder) og vurderes som ikke tilgjengelig."- Fra "Et notat om funksjonshemmede og bruk av sosiale medier" (04.01.2011).

Notatet som jeg har vist til over er en del av arbeidet med "nettborgerprosjektet, et prosjekt av Media LT i samarbeid med ulike organisasjoner for funksjonshemmede og tenketanken norsk regnesentral.
Prosjektet vil "Utvikle en løsning som demonstrerer hvordan sosiale medier kan brukes for å fremme samfunnsdeltakelse for alle".
Norsk regnesentral arrangerer dessuten seminar om "Identitetsforvaltning i nye sosiale medier 22. mars 2011" (Mer om dette på deres nettsider).
Jobber du med offentlige tjenester har du altså krav på deg at dine IKT-løsninger skal være universelt utformet fra 1. juli 2011, men dette kan, og burde gjelde de fleste andre bedrifter og institusjoner også.

Meg, min partner og Internett

For noen uker siden var jeg deltager på The Refinement Club (TRC) der temaet var "fremtiden for online dating". Like etter fant jeg en helt ny rapport der man kan grave litt lengre ned i materien. Det de hadde funnet her, var nok ikke langt fra det vi tenkte oss på TRC ´s arrangement "Pølser, Pitch og Pils", men det kan likevel være interessant å få det bekreftet: Online dating blir stadig mer populært.
14. februar, på selve valentines day i år, lanserte altså Oxford Internet Institute rapporten: "Me, My Spouse and the Internet".
Rapporten består av en analyse av data hentet fra 12500 + samboende par med internett hjemme i hele 18 land. Parene ble spurt om hvordan de møtte sine partnere, hva slags datingstrategier de hadde prøvd før, hvordan de opprettholder forholdet til partneren og i andre sosiale relasjoner, og hvordan de bruker internett i hverdagslivet hjemme og på jobb.

Last ned rapporten her.

Noen nøkkeltall i rapporten:
- Suksess gjennom internettdating øker stadig. Andelen av par som traff hverandre gjennom nettet var liten frem til rundt 1997. Da begynte veksten som fortsatt øker dag for dag.
- Over en fjerdedel av par som bor sammen og flyttet sammen de siste fem årene møtte hverandre på nettet.
- Å date på nettet er heller noe man gjør i tillegg til offentlig til dating enn i stedet for.
- Omtrent halvparten av de som treffer hverandre på nettet gjør det ikke gjennom "dating sider". Dette varierer stort fra land til land, men
- Online Dating er mer utbredt blant de 40 + enn de under.

Ser man under er det tydelig en stødig vekst i partnere som har truffet hverandre på nettet siden ´97:

...og nordmenn følger trenden:

Resultater fra TRCs "Pølser, Pitch og Pils": 
THE FUTURE OF ONLINE DATING

View more presentations from The Refinement Club.

Blekko: Slash the web!

Blekko har ligget ute en stund, men ikke enda blitt tatt i bruk i større skala. Idag kickstartet imidlertid @aplusk, også kjent som skuespilleren Aschton Kutcher, den nye søkertrenden ved å twitre om den til sine vel 6, 5 millioner følgere:

Kan man få bedre markedsføring? Jeg regner med at det tikker mange blekko apps ned på folks mobiltelefoner i skrivende stund.
@aplusk berømmet altså blekko for akkurat det blekko ønsker å være - en sterk konkurrent til google og alle andre søkermotorer, til å generere søk uten spam og, ved hjelp av / (slash) - tegnet, få søk som treffer bedre.



Blekko mener selv på sine sider at de "er en bedre måte å søke weben på, ved å brukke "slashtags". "Slashtags"søker bare opp de sidene du vil ha og kutter ut spamsidene. Bruk venner, eksperter, communities eller dine egne "slashtags" for å "slashe" (et nytt ord?) inn hva du vil ha og ut det du ikke vil ha.
Blekko kobler deg også opp mot facebook, samler på alt du har delt eller trykket share på gjennom årene og legger dette også som bakgrunn for søket ditt.
Som Snorre M sa på Oslo Creatives: "Kanskje alle på Gossip Girl om 6 mnd «Hells yeah baby, i totally slashed him» - istedenfor "googled" eller "binged" ? <- epic forresten "slashed"".
Nå blir det jo spennende å se om (eller hvordan) google svarer.

Her er Blekkos "How to":
Lag dem:
Lag en slashtag som inkluderer bare dine favorittsider. Gjør den så spisset eller så bred du vil selv.
Legg til en slashtag til alle søk og slik søker du bare på de sidene.
Bruk dem:
Finn dine venners slashtags og bruk dem.
Gjør dem bedre:
Blekko har allerede laget hundrevis av slashtags i forskjellige emner som du kan begynne å søke med. Gi dem en tweet @blekko om du synes de mangler noen sider eller hvis du har ideer for andre emner /topics.

Barn og teknologi

Nylig slapp datasikkerhetsfirmaet AVG en ny undersøkelse der det viser seg at det er vanligere at barn kan bruke en mus, spille dataspill eller bruke en smarttelefon enn at de kan knyte skolissene eller svømme. Dette er i følge "digital diaries" - en serie studier på barn mellom 2 - 5 år som viser forandringen i måten barn forholder seg til teknologi på.

2.200 mødre fra USA, Canada, EU5 (Storbritannia,Frankrike, Italia, Tyskland og Spania), Japan, Australia og New Zealand med tilgang til Internett er blitt spurt i undersøkelsen. Mødrene ble gitt en liste med teknologiske ferdigheter og en med praktiske ferdigheter og ble spurt hvilke av disse barna deres mestret.
Noen resultater:



1. Flere barn kan spille dataspill en å sykle 58 prosent av barn mellom 2-5 år kan spille enkle dataspill, 44 prosent mellom 2-3 år mestrer faktisk å spille et dataspill. 43 prosent av 2-3 åringene kan sykle (med støttehjul mest sannsynlig, vanskelig å se i undersøkelsen).

2. Flere barn mellom 2-5 kan bruke applikasjoner til smarttelefoner (19 prosent) enn å knyte skolissene (9 prosent). Nesten like mange 2-3 åringer (17 prosent) kan bruke applikasjoner til smarttelefon som 4-5 åringer (21 prosent).

3. Flere barn kan åpne en web browser (25 prosent) enn å svømme (20 prosent)

4. Det er ingen kjønnsdeling i teknologikunnskapen. Like mange gutter som jenter kan spille dataspill eller ringe med en mobil.

5. Eldre mødre er flinkere til å lære barna praktiske ferdigheter. Feks. småbarn med mødre over 35 har større sannsynlighet for å kunne skrive sitt navn enn de med mødre yngre enn 35.

6. Europeiske barn ligger litt foran de amerikanske. 44 prosent av de italienske barna vet hvordan man ringer med en mobil, mot 25 prosent av de amerikanske. /0 prosent av de britiske barna kunne spille data mot 61 prosent av de amerikanske.

Din bedrift i sosiale medier ?

Dette kurset tilbyr jeg nå gjennom Westerdals Kompetanse. Send meg gjerne en mail om du/ din bedrift er interessert. 

Kurstekst: 

Varighet: 6 timer (avhenger av hva bedriften ønsker)

Bli sett i de  sosiale mediene!

Fremtiden fosser frem og det kan være vanskelig å ta seg frem på riktig måte i det nye medielandskapet. Det er viktig for mange bedrifter å ta grep nå og  posisjonere seg riktig i de sosiale mediene. Men hvordan?

Westerdals Kompetanse tilbyr endelig kurs i sosiale medier for bedrifter.

Kurset tar form som en workshop der bedriften og kursleder sammen finner en god strategi for hvordan de ansatte og bedriften skal være tilstede på de sosiale mediene.

På kurset går vi gjennom og diskuterer:

Hvordan fungerer de sosiale mediene? En enkel innføring.

Hvor er bedriften i dag? Analyse av bedriften på nett og sosiale medier. Hvordan bli bedre?

Interne retningslinjer for ansatte.

Er dette viktig for ansatte i bedriften og for bedriften som sådan? Hvordan gå frem?

Mål for bedriften

Vi definerer noen mål, og legger en strategi som bedriften kan jobbe med på bakgrunn av dagen.

Om kursleder

Ida Fjeldbraaten (26) jobber som Kommunikasjonsrådgiver ved Westerdals School of Communication og som frilanser med sosiale medierådgivning for bedrifter. Hun har tidligere vært Kongehusets første sosiale medierådgiver. Av annen erfaring har hun jobbet i NRKUNGs nettredaksjon og for nett-tjenesten vibb.no.